出典:Wiktionary
From Proto-Germanic *bibrekaną (“to break off”). Equivalent to be- + brecan.
| infinitive | bebrecan | tō bebrecenne |
|---|---|---|
| indicative | present | past |
| 1st-person singular | bebrece | bebræc |
| 2nd-person singular | bebric(e)st | bebrǣce |
| 3rd-person singular | bebric(e)þ | bebræc |
| plural | bebrecaþ | bebrǣcon |
| subjunctive | present | past |
| singular | bebrece | bebrǣce |
| plural | bebrecen | bebrǣcen |
| imperative | ||
| singular | bebrec | |
| plural | bebrecaþ | |
| participle | present | past |
| bebrecende | bebrocen | |