出典:Wiktionary
From Proto-Germanic *wammaz.
| infinitive | wemman | wemmenne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | wemme | wemde |
| second person singular | wemmest, wemst | wemdest |
| third person singular | wemmeþ, wemþ | wemde |
| plural | wemmaþ | wemdon |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | wemme | wemde |
| plural | wemmen | wemden |
| imperative | ||
| singular | wemm | |
| plural | wemmaþ | |
| participle | present | past |
| wemmende | (ġe)wemmed | |