出典:Wiktionary
From ā- + dihtan.
| infinitive | ādihtan | ādihtenne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | ādihte | ādihte |
| second person singular | ādihtest, ādihst, ādihtst | ādihtest |
| third person singular | ādihteþ, ādiht | ādihte |
| plural | ādihtaþ | ādihton |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | ādihte | ādihte |
| plural | ādihten | ādihten |
| imperative | ||
| singular | ādiht | |
| plural | ādihtaþ | |
| participle | present | past |
| ādihtende | ādihted | |