出典:Wiktionary
From be- + leċġan. Cognate with Old Frisian bilega, Old High German bileggen (German belegen).
beleċġan
| infinitive | beleċġan | tō beleċġenne |
|---|---|---|
| indicative | present | past |
| 1st-person singular | beleċġe | beleġde |
| 2nd-person singular | beleġest | beleġdest |
| 3rd-person singular | beleġeþ | beleġde |
| plural | beleċġaþ | beleġdon |
| subjunctive | present | past |
| singular | beleċġe | beleġde |
| plural | beleċġen | beleġden |
| imperative | ||
| singular | beleġe | |
| plural | beleċġaþ | |
| participle | present | past |
| beleċġende | beleġd | |